Velkommen

My mindful time er et sted du kan besøke når du trenger en pause fra hverdagens press og mas, for å ha egen tid for deg selv med yoga og mindfulness, fra hvor som helst, når som helst du måtte ønske. Enten online eller offline (se fanen "contact" for offline eventer)     

Koble deg til din egen indre kilde med fred og ro gjennom yoga og mindfulness. I menyen på dette nettstedet finner du videoer du kan praktisere yoga med. Du finner videoer med fysiske yogaøvelser, bevegelse, flyt, meditasjoner i bevegelse, pust, yinyang, mindfulyoga, sittende meditasjoner og avspenning. For å styrke og mykne opp kroppen, og roe sinnet. Vi fokuserer også på å finne frihet både i kroppen og sinn. I alle videoene vil du bli guidet inn i det nåværende øyeblikket (mindfulness) for å gjøre yoga med en følelse av letthet og tilstedeværelse, ikke noe du må prestere, eller presse kroppen din inn i, men heller gjøre yoga i ditt eget tempo. 

Du finner også lesestoff her, til inspirasjon. Denne siden vil kontinuerlig oppdateres med nye videoer, kurs og materiale, så sjekk inn regelmessig for å se hva som er nytt.

Du må ingenting ...

Hva om noen sa til deg: Du må ingenting ...

Ikke engang prøv å puste ... kroppen puster av seg selv, automatisk. Luften rundt deg puster deg, strømmer inn i deg fordi du lever. Når du blir oppmerksom på pusten gjennom mindfulyoga, kan det være at pusten roer seg ned, blir dypere og bringer mer livskraft, det er bra for kroppen, dens organer og sinnet. Vi jobber mye med pusten i yoga.   

Hva om du bare kunne slappe helt av ...? Uten å sette merkelapp på tankene dine som negative/positive. Hva med total aksept av alt du er?  Uansett hva du har vært gjennom i livet, uansett hva du har gjort / ikke gjort, uansett hvor du kommer fra, har du stort potensial. 

Om du har begrensninger fysisk eller mentalt, trenger det ikke å være et hinder i yogaen din, kanskje du trenger tid, trenger at ingen presser deg, trenger du å ta ting i ditt eget tempo ...  

Om

Hei, jeg heter Vibeke Myhre.     

Som mange av oss, har jeg også hatt noen utfordringer i livet. Positive forandringer begynte å skje da jeg oppdaget yoga og mindfulness. Jeg kunne føle på mer ro og sunnere reaksjoner. sterkere kropp, bedre og mer balansert energi. Jeg er lidenskapelig opptatt av å dele yoga, mindfulness og et mer helhetlig perspektiv på helse, kropp og livsvalg. Zen-coaching utdanningen (2011) var egentlig starten på min yogiske reise. En kraftfull og viktig utdanning hvor jeg virkelig måtte gå i meg selv på en ekte og dyp måte. I løpet en slik utdanning får man også oppleve kraftfulle og ekte møter med andre medmennesker. Det var som å komme hjem. Deretter ble det mediyoga-instruktør, yinyangyoga og mindfulyoga lærer utdannelse. Jeg holdt min første drop in yogagruppe i 2014, og har drevet egne yogakurs siden 2015. Jeg startet opp tilbake i 2009 med eget foretak "mind and body care" hvor jeg drev med soneterapi og coaching. 

Jeg er også utdannet helhetsterapeut og veileder (terapeutisk retning) - England i år 2000-2002. Videre har jeg mye livserfaring og bred arbeidserfaring som miljøarbeider hvor jeg har jobbet med mennesker i alle aldre som har befunnet seg i forskjellige livssituasjoner. Jeg har lært enormt mye om meg selv og andre gjennom å jobbe med mennesker.  

Jeg har en forkjærlighet for vinyasa-yoga, moving meditation, og yoga med flyt og bevegelse- med den viktige ingrediensen: tilstedeværelse og pust. Jeg elsker yogaens filosofi, jo mer jeg lærer, mer vil jeg lære, og mer skjønner jeg at jeg aldri blir utlært. Det er spennende å være evig yogastudent og lærer! Jeg er en kreativ person og liker variasjon, det gleder meg å skape nye sekvenser, tenke nytt, og det å tørre å tenke litt  utafor boksen.Yoga og mindfulness har vært, og fortsetter å være min "medisin" når livet byr på sine sine  utfordringer og jeg trenger "verktøy".          

Jeg ønsker at du som deltaker og kunde skal få oppleve en avslappet atmosfære der du kan ta en pause fra hverdagens mas og tjas, droppe maska og føle litt på det å leve «her og nå» ta med deg den kroppen og dagsformen du har, se hva som skjer når du og din kropp begynner å utforske øyeblikket gjennom yoga og mindfulness.  

Det er med denne erfaringen, bakgrunnen og kompetansen jeg tilbyr yoga og mindfulness coaching til deg som deltaker/kunde.  

Coaching, finn tilbake til deg selv.

 

 

- befinner du deg i en situasjon du ikke trives i ? 

- ønsker du å finne ut hva du vil i livet?  

- trenger du å finne indre ro ? 

- Sliter du med å akseptere deg selv eller situasjoner slik de er ?   

- Ønsker du å leve mer i øyeblikket?  

- Da kan mindfulness-coaching være noe for deg. 

Du sitter selv med alle svarene, men noen ganger er det vanskelig å ha oversikt alene og da kan det være godt å ha en ikkedømmende støttespiller som sammen med deg kan belyse ditt eget uendelige potensiale, dine styrker, dine drømmer, behov og lengsler. Det er ikke alltid lett å finne frem i sitt indre landskap uten litt støtte utenifra. I denne timen bruker vi zencoaching og mindfulness så du kan komme i kontakt med det  som er din essens.Timen varer i 60 minutter og koster 600 kr. (kampanje, vinter og vår 2020) 

 Enten via Skype, eller Klinikk1 i Strømmen. 

Den viktigste yogastillingen/innstillingen.

 

Avspenning.   

 

I avspenningsdelene av timen blir du guidet til din egen indre ro.

Ro og stillhet er alltid  tilgjengelig inni deg, men er ikke alltid like lett å finne, det hjelper å bli guidet av en kvalifisert yogalærer. Det er utrolig hva som kan skje når noen minner deg på å stoppe opp, puste, føle, lytte og se både innover og utover med et åpent hjerte, en ikke - dømmende tilnærming, og aksept...   

Hva ville skje med deg om du fikk tillatelse til å være den du er? uten å prestere, uten å gjøre, uten å bevise, uten å sette merkelapp på tankene/følelsene dine som negative/positive? 

Ofte i en yogaprosess kan dette oppleves som mer vanskelig enn de fysiske øvelsene, mindre håndgripelig,men desto mer viktig.  

Yogatimene begynner og slutter som regel med savasana/avspenning, det er varierte timer, men alltid med mindfulness som en "rød tråd" gjennom timen, om tema er vinyasa (flyt), styrke, bevegelse, yin,yang eller avspenning og ro, blir du guidet inn i tilstedeværelse med øyeblikket som utfolder seg her og nå, det er det vi kaller mindfulness og også mindful yoga.    

Deltakerere har sagt at de føler de får brukt hele kroppen, at de opplever en god følelse i kropp og sinn etter mindful-flyt timene.  

Oppmerksomt nærvær.

Mindfulness:

Oppleve hele spekteret av tanker og følelser uten å dømme, uten å identifisere med sinnets fluktuasjoner (monkey mind)  Du er ikke dine tanker og følelser. De er på besøk. Manifistere vennlighet og aksept mot gjestene som er dine tanker og følelser?  

Du er ikke det som har skjedd med deg, du er unendelig mye mer...  

Mindfulness stammer fra buddhismen og blir noen ganger omtalt som den moderne tids buddhisme, tilpasset oss i vestre del av verden.  

Både gjennom MindfulYoga og mindfulness-coaching kan du komme i kontakt med denne essensen. 

Journal: Silent retreat, en uke i stillhet, en erfaring.

Syv dager i stillhet, Hadeland, August 2019, i regi av Mindfulness Norge. 

 

 

Programmet: Syv dager uten kontakt med andre mennesker, ingen øyekontakt, ingen mobil, ingen lesing, ingen internett, ca syv timer meditasjon hver dag, enten sittende (45 min økt) eller veldig sakte gåing (halvtimes økter) vekslende sitte / gå (for det meste sittende) gjennom dagen. Pauser med stille frokost, stille lunsj og stille middag. Pauser hvor man kan sitte i stillhet, eller gå sakte, eller hvile på soverommet. To timer med yoga (stille) hver dag, vinyasa om morgenen og meditativ om kvelden. En halvtime meditasjonsundervisning fra lærerne hver kveld, hvor de også svarer på spørsmålene vi skrev ned på små papirlapper. Denne økten ble dagens høydepunkt for mange av oss, spesielt mot slutten av uken. Papirbunken vokste og vokste hver dag mot slutten, uten tvil var det mye tankekjør i våre sinn.

Hvorfor frivillig gi seg ut på noe slikt? Jeg er yogalærer,og selv om jeg selv synes det er rart å bruke en slik tittel, for det å lære yoga tar mange hundre år, virker det som, og når det kommer stykket, har yoga veldig lite med trening å gjøre eller fysiske stillinger, opprinnelig. Yoga er et verktøy for å hjelpe med å stilne sinnet, dermed har yoga egentlig mer med meditasjon enn trening og gjøre. Men i yogalærerutdanninger i moderne tider, spesielt i den vestlige delen av verden går man ikke så dypt inn i dybden av meditasjonen, ikke som jeg er klar over i hvert fall.  Så her sitter jeg og tenker jeg vet hva jeg går til ved å velge syv dagers meditasjonen i stedet for tre dagers meditasjonen, fordi jeg har litt erfaring med meditasjon og yoga, tror jeg ... jeg har jo meditert litt i noen år, ikke alltid regelmessig, men 15-20 minutter nå og da. Pluss pranayama (kontrollert pust) i yogapraksisen min. Jeg har jo til og med vært på retreater som har hatt stille dager, stille måltider, stille arbeid, men også da avsluttende dans/musikk og å dele opplevelser med deltakere hver ettermiddag/kveld, hvor vi fikk utløp gjennom bevegelse, musikk og snakking.  Det blir da noe helt annet med total stillhet i en uke, jeg visste ikke hvordan dette ville bli, at det ville være så utfordrende, ingen aning!

I Uken før 7 dagers stille retreaten, øvde jeg med meditasjon 15-20 minutter hver dag. Men det kan uansett ikke sammenlignes med 7 timer hver dag.

Hvordan var min opplevelse? Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, for det finnes ingen passende ord til å beskrive en slik underlig og uvanlig opplevelse. Jeg kan si at uken var veldig intens, på det indre plan, nesten som å bli gjenfødt, og all lidelse og innsikt som skal til for å oppleve store forandringer, det er sannsynligvis mye mer å ta tak i, denne indre reisen slutter nok aldri … dette er bare begynnelsen, men foreløpig er dette nok, til slutt lengtet jeg etter normal hverdag, og det sier ganske mye, hvis du kjenner meg godt, er jeg ikke en som synes hverdagen er så veldig interessant, jeg søker ofte etter noe mer …

Reglene/rammene ved retreaten var: ikke skrive eller lese, så jeg kunne ikke føre journal som sådan, men av og til skrev jeg noen stikkord i en notisbok. Jeg har et kreativt sinn og visste at jeg på et eller annet tidspunkt ville komme til å dele opplevelsen min fra uken i stillhet.Det jeg skriver kan da kan ikke nøyaktig vise rekkefølge av hendelser, følelser og tanker, kun en idé hvor bølgene av følelser, tanker og ideer fant sted. Tankene mine denne uken dukket opp mest på engelsk av en eller annen grunn. Mitt ufrivillige hoved mantra hele uken var: «you grow through what you go through» ikke det verste mantra man kan ha i en slik underlig situasjonen, vil jeg si, det var greit, og det hjalp meg gjennom. I tillegg var det jo selvfølgelig mengder av andre tanker i alle former, ideer, planlegging, til og med sanger og musikk, for det meste sanger som jeg ikke liker.

Bjørketreet.

Et enormt bjørketre utenfor soveromsvinduet mitt tok plassen til alle de vanlige stimuliene fra hverdagen. I starten var jeg takknemlig for at treet var utenfor mitt vindu, og at det var vind som beveget bladene og lyden av vinden som beveget bladene som igjen beroliget mine tanker, mitt sinn. Den andre dagen var det ikke vind, så treet ble mindre spennende og ganske kjedelig. Hmm, hva gjør jeg nå? Ønsker meg en storm mesteparten av dag to, et slags stimuli. Men jeg likte stillheten, og det å ikke å være sosial, etter å ha ønsket meg mer og mer alenetid og fred de siste månedene før denne retreaten. Sittende meditasjonen den første dagen var ok, men ikke lett, det er utrolig hva sinnet finner på for at du skal slippe å kjede deg i hjel, det var vanskeligere den andre dagen, og kroppen opplevde mer smerter. Vi ble anbefalt av lærerne å sitte gjennom smertene, og når sant skal sies; smertene var så å si borte ved slutten av uken, de var der, men jeg hadde lært å ikke la det bry meg.  De siste dagene var ikke preget av så mye fysisk smerte, mer mental smerte eller hva det enn var. Men det var også øyeblikk av ro i sinnet, heldigvis. 

 

Stille retreat er ingen ferie, eller dans på roser!

Jeg oppdaget snart at meditasjon på dette nivået ikke er ferie, noen ganger bråket stillheten, sittingene var vanskelige og de gående meditasjonene i sakte-film var frustrerende. Jeg oppdaget at stillhet kan være intenst. Den tredje natten, tror jeg at jeg sov ett minutt, sto jeg opp og gikk rundt i korridorene i håp om å møte spøkelser. Min frykt for spøkelser hadde plutselig forsvunnet, jeg ønsket på det punktet å heller møte på et spøkelse enn ingenting, det er en åpenbaring vil jeg si. Jeg opplevde å ha mer frykt for innsiden enn utsiden, om du skjønner? Sannsynligvis ikke… likevel, den tredje natten var natten hvor jeg opplevde mitt første panikkanfall, men det var også den første natten jeg opplevde øyeblikk av total ro og fred, etter å ha kommet meg gjennom panikken, jeg bare ga etter, på en måte. Tenkte: hva er det verste som kan skje, egentlig? Men, jeg trodde jeg skulle dø av hjerteinfarkt. Jeg hadde lagt igjen mobilen på kontoret på ankomstdagen, kontaktnummeret vi kunne ringe i en krise var ubrukelig for meg. Det var viktig for meg å ikke ha mobilen med meg denne uken, de fleste andre hadde den med seg, så det ut til. Mobilinnsamlingskurven hadde rundt 5 mobiler, og vi var mer enn 30 deltakere på stedet. Jeg visste at jeg ikke ville være disiplinert nok til å ikke bruke min hvis jeg hadde hatt den med meg. Kanskje de andre 30 personene hadde disiplin? Ikke vanskelig å være mer disiplinert enn meg selv uansett, jeg så faktisk ingen som brukte mobilen sin, ikke i fellesområdene. Hva de gjorde på rommene sine vet jeg ikke, og jeg stusset litt på at det ikke var obligatorisk å levere fra seg mobilen første dagen, alle bruker jo mobil,sånn, omtrent hele tiden, jeg også. En av grunnene til at jeg dro til stille-retrett var for å komme meg bort fra internett. Som jeg gjorde, i 7 dager. Det rare er, jeg savnet ikke mobilen i det hele tatt, det er sant! Jeg hadde en automatisk respons den første dagen, så etter den i lomma mi, men det var ikke en lengsel. Det jeg savnet mest etter noen dager, var ekte mennesker og samtaler. Jeg savnet hunden min mye, tror det er fordi han er veldig tilstede i livet, og fullstendig vibrerende av livlighet og kjærlighet, en tilstedeværelse man savner mest i de mørke og lengselsfulle øyeblikkene man er preget av i stilleretreat.

Jeg møtte en hund.

Den tredje dagen, tror jeg det var.  Gikk jeg en tur nedover veien, i et av pausene. Jeg møtte en hund, den gjorde meg så glad og fylt av kjærlighet, jeg satt meg ned med den og klappet den, det var et vakkert øyeblikk, jeg hadde et møte med et levende vesen! til og med øyekontakt, dette møtet gjorde den ellers litt tomme og ensomme dagen så mye lettere. Jeg synes denne hunden var magisk i det øyeblikket. Dag fire møtte jeg to katter, hvorav den ene klemte beinet hardt og fulgte meg rundt, jeg satte meg sammen med dem, de var de vakreste vesener. Det er slik det føltes. Jeg har aldri vært så takknemlig for de enkle tingene i livet, som i denne stille uken. Det som er viktig i livet: KONTAKT!

Når du skulle ønske humler kunne snakke.

Nå er jeg der. Etter å ha gått alle disse sakte-film turene, begynte jeg virkelig å være koblet til naturen og all dens skjønnhet. Jeg så hver dråpe vann på de små plantene i gresset så tydelig, som små krystalldråper, deres form og skjønnhet. Glitrende. Og himmelen og trærne, vinden og fuglesangen. Ahh, fuglesangen var så klar og høy, til og med på avstand, som om jeg hadde en forsterker inne i hodet. De ble et av mine meditasjonsobjekter. Det var fint å se humler i gresset, vingene og dens pels, humler har pels, visste du det? Jeg ønsket at de kunne slå an en prat … mine små tause humlevenner. Morsomt hvordan sinnet fungerer når det er fratatt all stimuli?

Bjørketreet igjen.

Det var min beste venn de to første nettene / dagene, men på slutten ville den mørke silhuetten av treet invitere til mørkere tanker. Jeg hadde studert treet i alle dens former og vær i nesten en uke, holdt gardinene åpne hele natten slik at jeg kunne se det og bli underholdt av noe levende, et tre, natur, bevegelse og vind. En av de siste nettene ble oppgitt over hele treet, det hadde begynt å kjede meg, mørke blader som henger der uten vind eller bevegelse eller mening. Det ville ikke engang bli psykedelisk uansett hvor hardt jeg prøvde å stirre på det. Er det slik det er å virkelig kjede seg, tenkte jeg. Det går utover alle rundt meg når jeg kjeder meg, til og med et helt uskyldig tre! Det som hadde vært min TV hele uken hadde mistet min interesse. Jeg var ganske glad på slutten, for å kunne skille lag med utsikten, treet, og det lille soverommet mitt som hadde begynt å føles som en fengselscelle mot slutten av uken. Jeg hadde hatt noen tomme, ensomme stunder der inne, også fredelige og fine øyeblikk, men muligens færre av de.  

 

Hva har jeg oppnådd?

Jeg ser poenget med mindfulness-meditasjon, det er enkelt, ikke-religiøst, alltid tilgjengelig i kroppen og sinnet uansett hvor du befinner deg. Du bruker ingen mantra, ingen lyd, ingen visualisering, du bare observerer pusten, veldig enkelt, egentlig. Jeg lærte å sitte gjennom fysiske smerter, observere smertene og akseptere de. Vi hadde 45-minutters sittende meditasjoner mange ganger om dagen. Jeg hadde også noen fredelige og fine meditasjoner, etter min verste natt hadde jeg best utbytte av meditasjonene. Jeg hadde to-tre meditasjoner i løpet av oppholdet der jeg ikke lengtet desperat etter at slutt-bjella skulle ringe. Jeg kjente på en ro i sinnet, som om det ikke var noen tanker, jeg hadde overlevd mitt eget sinn!

Kjærlighet og medfølelse.

En kveld gav instruktøren oss en guidet meditasjon på kjærlighet og medfølelse. Jeg ble glad for å oppdage at jeg inneholder noe kjærlighet tross alt, da jeg på lignende guidet meditasjon dagen før, følte ingenting, absolutt ingenting, helt flat! jeg begynte å lure om det var noe oppriktig galt med meg, ingen kjærlighet bor i meg? Men ting forandrer seg hele tiden, (det vil du merke om du noen gang drar på et  stille-retreat)

Jeg følte jeg meg så lett og lykkelig rett etter den andre "kjærlighets- og medfølelsesmeditasjonen" dagen etter, jeg elsket alle verdens levende vesener (til og med veps …?) Jeg følte kjærlighet til alle de andre deltakerne, følte kjærlighet og savn etter familien min som om jeg skulle eksplodere tårer, og til hunden min, og hele universet. Rett etterpå, etter meditasjonen på medfølelse, da vi igjen skulle gå i sakte-film ute, ønsket jeg heller å hoppe, løpe, danse på gresset av lykke og kjærlighet, men det ville ha forstyrret alle de andre seriøse, langsomme-gående, og jeg ville blitt veldig flau over meg selv, så jeg lot være…

Berg og dal bane:  

Så, du tror det kanskje ble kjærlighet og roser fra da av? nei da. Dagen etter kjærlighets- og medfølelsesopplevelsen fikk jeg et nytt panikkanfall på en balkong etter å ha gått i sakte film og lyttet til vinden i de store vakre trærne. Denne gangen visste jeg hvordan jeg skulle puste meg ut av det og til den andre siden hvor jeg møtte på et fredeligere øyeblikk. Jeg klarte da å tenke logisk på situasjonen, klarte å observere mitt indre kaos med en viss løsrivelse. Jeg ble litt stolt av meg selv da. Som du sikkert har skjønt; å være i stillhet over tid kan være en berg-og-dalbane-opplevelse, du vet aldri hva som kommer til å skje fra øyeblikk til øyeblikk i ditt indre landskap. I hverdagen er det så mange andre distraksjoner at du slipper å observere og bli dratt med på alt det sinnet ditt  driver med, helt kokko egentlig, når du virkelig får innblikk.

I buddhismen kaller man det for «monkeymind» Det er rart hvordan noen av oss frivillig betaler penger for å dra bort for å være i total stillhet og fratatt all stimulus, over tid, mange retreater varer mye lenger enn en uke. Frivillig drar vi på denne mentalt og fysiske utmattende reisen.Jeg er virkelig ikke sikker på om jeg igjen vil dra på en ukes lang stille uke, tre dager holder muligens lenge, for meg. Mye av tiden jeg tilbrakte der ønsket jeg at det hele kunne ta slutt og jeg talte dagene til avreise. Men å gi opp var aldri et alternativ. Jeg hadde bestemt meg for å klare meg igjennom, og det gjorde jeg, så vidt …

 

Dag 7! Dagen vi kunne snakke igjen, og dele våre erfaringer:

Den syvende dagen. Wow! Denne dagen var en lettelse. Etter litt meditasjon, yoga og frokost satt alle deltakerne nå i en stor sirkel, klar til å dele og snakke om våre opplevelser fra stillheten. Over 30 personer hadde delt hus og hage syv dager i stillhet, nå kunne vi endelig snakke om våre indre reiser. Dette var et magisk øyeblikk. Du var ikke pålagt å snakke om du ikke ønsket det, men alle snakket. Jeg brukte mye av tiden min i stillheten til å tenke jeg at jeg sikkert slet mye mer enn de andre. Men i delingssirkelen kom det frem at alle hadde hatt sine forskjellige indre kamper, noen mer enn andre. Første-gangere, mer enn de som hadde vært før. De fleste hadde vært der før. Til og med noen av de som hadde vært mange ganger hadde sine indre kamper også denne gangen. Jeg følte meg betrygget av å høre på de andres opplevelser. Fantastiske historier, om indre kamp, lykke, humor, kjedsomhet, indre demoner og rastløshet. Dette er en og dyp og fantastisk måte å bli oppriktig kjent med andre på, tilbring en hel uke i stillhet sammen, deretter åpne opp. Det blir garantert ingen smalltalk, bare ærlig, ekte, åpen rå, flomportene sprenges av latter og tårer, øyeblikk til øyeblikk. Akkurat som livet utspiller seg ... ekte og rått, akkurat slike ekte møter som jeg liker og mange ganger lengter etter ellers i livet. Denne syvende dagen gjorde hele uka verdt alle de indre kampene. Man oppdager tydelig at vi mennesker er ganske like, vi har alle våre indre kamper og demoner, humor, gleder og lenglser. Vi ønsker alle det samme, fred og ro, tilhørighet, kjærlighet, medmenneskelighet.

 

Å komme hjem.

Jeg opplever fort at alt er høyt tempo, alle lyder er dobbelt så høye som vanlig. Det er en vanskelig omstilling. Naturen har fremdeles klarere farger og fler detaljer, Man anbefales å ikke kjøre bil hjem fra retreatet, heldigvis var det en deltaker som hadde sovet mer enn meg denne uken som tilbød å kjøre bilen min fra derfra til nær hjemmet mitt, hun bodde i nærheten av meg (1 time, 15 minutters kjøretur fra stedet) Jeg kjørte de siste 15 minuttene hjem til meg, det var ikke lett. Jeg sov i gjennomsnitt to timer om natten på hele uka og følte meg ikke klar til å kjøre i trafikken. Ønsket bare hvile, søvn, tid til å berabeide. 

Det var helt fantastisk å se familien igjen, jeg har en nyoppdaget takknemlighet for familie, dyr, naturen, og til og med for meditasjon også, jeg har også mer respekt for meditasjon. Familien og hunden min var det som opptok mine tanker mest når jeg var i stillhet. 

Mobiltelefonen var veldig lysende og for rask når jeg slo den på igjen, jeg ble nesten kvalm av tanken på å måtte gå på nett og lese e-post, det å være i hverdag og jobb igjen. Alt var høylytt, støy overalt. TV orket jeg ikke, jeg hvilte på rommet de første dagene etter jeg kom hjem. Jeg føler meg mindre avhengig av mobilen i ettertid. Jeg har mer ro, er mer kreativ, har ikke så hastverk med alt. jeg tror måten å opprettholde denne roen på, er gjennom regulær meditasjon, selv om meditasjon ikke akkurat har vært det første jeg har hatt lyst til å drive med etter hundre timer med meditasjon, men de få gangene jeg har meditert i ettertid har jeg funnet roen mye raskere. (jeg skriver dette en uker etter jeg kom hjem)  

Jeg innrømmer at en hel uke meditasjon var brutalt for meg som ikke har meditert på denne måten før. Jeg er en sensitiv person og jeg vil si at denne opplevelsen har gjort meg enda mer sensitiv (lyd, lys, lukter, trafikk, hverdag, mennesker) og trenger muligens mer tid til å komme inn i hverdagen igjen. Likevel, jeg vet nå at jeg har tilgang til ro, jeg vet at jeg har en innebygget rolig kilde i meg, jeg trenger bare å gå inn dit igjen. Det er godt å vite at den er der.  

 

Om jeg noen gang nevner at jeg ønsker å dra til en syv dager stille-retrett igjen, vil du da prøve å snakke meg fra det? Tre dager stille-retreat. Ja, men en hel uke, hmm, ikke ennå, kanskje aldri.  

 

Ettertanker ...

Jeg kunne skrevet uendelig mye mer om min opplevelse, enda mer detaljert, men jeg føler at jeg har fått med hovedpoengene. Om du ønsker å vite mer, eller er nysgjerrig på om stilleretreat er noe for deg, bare ta kontakt. Jeg tror jeg nok vil anbefale kortere stilleretreat til folk som ikke er vant til å meditere på dette nivået, selv om du har meditert før, selv om du er yogalærer eller lignende, spesielt om du er høysensitiv (som meg) tenk deg om før du melder deg på en uke i stillhet. Hverdagen kan oppleves brutal etterpå. Men vi er jo alle forskjellige og unike, jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle. Dette er min personlige opplevelse.
I ettertid har jeg lest og hørt andres erfaringer (youtube) og artikler fra noe som heter vipassana (9 dager i stillhet) gratis stille-retreat som tilbys over hele verden. Vipassana og mindfulness er ganske like metoder. Det å høre og lese om andres erfaringer i ettertid har vært fint. De fleste opplever en slik uke som intens, og omtrent alle jeg jeg har lest/hørt kommer til et punkt, eller mange punkt i stillheten der de lurer på om de kommer til å holde ut hele uka. Mange føler dette allerede på dag  to inn i retreaten.
 
jeg angrer ikke på at jeg dro på retreat selv om det var utmattende på mange måter, og det å sitte i 10-20 minutter meditasjon er ikke lenger kjedelig. 
 
Peace and love ...   

Hvem er du egentlig?

Hvem er du?

Tenker du noen ganger på «hvem du egentlig er»? 

Du er jo ikke ditt navn, yrke, eller tittel. Du er heller ikke den folk tror du er, ikke det foreldrene/familien dine tror du er, heller. Du er ikke det du har opplevd, heller ikke dine tanker eller følelser.

 

 

Vi bærer alle på en historie, sammensatt av hendelsenene gjennom livet. Ofte er det denne historien man identifiserer seg med når man presenterer seg selv.

Men … hvem er du bak din historie? bak dine tanker og følelser? Bortenfor din tittel, yrke og navn?

Kan du finne verdi/mening uten dette? Er det nok, det å bare være?

Er du nok?

Det gir mening og er et sunnhetstegn, mener jeg, når man kan finne verdi, styrke og mening uten å måtte alltid identifisere seg selv med noe utenfor seg selv. At man kan gi seg selv en pause fra sin «historie» og sine tanker og status. 

Om det er noe mål med yoga og mindfulness må det være å kunne finne hjem til seg selv, den opprinnelige deg, uten alt som har blitt lagt på i ettertid.

Det du sitter igjen med etter du har skrellet av lag for lag med historie og ting utenifra.

Fred, rom og frihet …

Frihet til å være den du er …  

Ville det ikke vært fint, å være i et selskap/sammenkomst der vi kunne slippe å snakke med hverandre om tittel, jobb, status, bilen, huset, penger og andre overfladiske ting. Vi kunne heller presentere oss på en annen måte? feks, hva brenner du for? hva gjør deg glad, trist, engasjert? Hvem er du? 

Med vinden i håret, i åpne landskap.

April 2019, Tuddal.  

 

Med vinden i håret, på fjellet, ingen folk å se, eget tempo, ingen mål om å komme seg hit eller dit, øyeblikk for øyeblikk, da er jeg fri, da føler jeg på en ro som ikke kan sammenlignes med noe annet. Dype pust av ren uforurenset luft bringer god energi og en riktig følelse i kroppen. Masse PRANA = vital livskraft.

Det å ikke ha noen spesielle planer, ta dagen som den kommer, glemme tiden, det føles sunt for kropp og sjel.   

Jeg tenker for meg selv at det er jo slik oss mennesker bør leve, litt mer i øyeblikket? Senke skuldrene, at samfunnet vi lever i har blitt litt «sykt» hvor vi hele tiden må ha et mål, prestere, oppnå status, trene hardt og målrettet, prestere. Botox, plastikk.  

Folk føler seg "nakne" uten full timeplan. Jeg merker jeg blir sliten og litt trist når jeg hører om folk som ikke tillater seg en pause, ikke engang på ferie, de har full kalender da også! Jeg vil bare bort fra dette presset om å gjøre, hva med å være, bare være? gå i eget tempo, glemme klokka, leve i mer i øyeblikket her og nå. Litt alenetid, litt stillhet. Jeg merker jeg trenger folk rundt meg som forstår dette, at man ikke alltid må ha en plan, og at alenetid og ro er viktig. Heldigvis har jeg slike folk rundt meg.  

Vi har apper som forteller oss hvor mange skritt vi har igjen, hvor mye mer vi må pushe oss selv. Hvem har fått rettigheten til å fortelle oss hvor mange skritt vi må gå? Er ikke det uansett forskjellig fra menneske til menneske?  Hva har skjedd med hvile og ro? Hva har skjedd med balanse? Hva med å ta tilbake gleden i å trene, gleden i å hvile? Jeg merker jeg blir lei, lei av alle appene, alle helserådene, alle kostråd som uansett forandrer seg fra år til år. Jeg merker jeg har fått overdose av folk som tror de vet best.   

Hva med sunn fornuft? Gjør det som får DEG til å føle deg vel, både når det gjelder trening, kosthold, forhold og i livet generelt. Hva får deg engasjert, hva får deg til å skinne? Hva brenner du for? Hva står i veien for at du skal nå DITT eget potensiale. Det er deg det handler om. Styr unna apper og folk som tror EN retning fungerer på samme måte for alle. Du er deg.   

Hva er yoga?

Yoga betyr forening, forening av vårt lille, "ego-selv" med noe som er større enn oss selv, universet, det evige, tidløse, energi, naturen, ånd, gud, eller hva enn som er din favoritt- "større enn deg selv" kobling.  

Regulær yogapraksis, praktisert med ro og tilstedeværelse, kan, som jeg selv har erfart,  hjelpe litt på livets vei, med å finne øyeblikk av ro, mykere ledd, litt sterkere muskler, bedre balanse, mer klarhet, samt sunnere reaksjoner på ting som skjer rundt deg og inni deg. Og ikke minst, muligens oppleve mer aksept, i forhold til andre, deg selv, og i livet generelt. Du kan til og med komme i nærmere kontakt med din egen essens, din egen kraft og eget potensiale. Men det er du som må gå veien, finne dine egne svar, ingen lærer eller «guru» kan gjøre dette for deg, du må gjøre det selv, på din måte. Læreren kan vise vei, men du må gjøre jobben.

Det er ikke dermed sagt at når man begynner med yoga og selvutvikling at alt ordner seg og faller på plass. Det kan være både utfordrende og dypt, det kan til og med være en ensom affære, man kan bli mer bevisst på hvordan man lever, hva man spiser, man kan begynne og sette grenser der man før ikke har turt, man må kanskje kjenne på modighet og tålomodighet. Det er indre reise. Og man må muligens være litt dedikert skal man få effekt av yoga.  

Betydningen av AUM.

Aum er en lyd (ur-lyd) som brukes i mantra, eller chanting. Symbolet for AUM er ser du på tilhørende bilde. En ur-lyd som symboliserer det uendelige, det som er bortenfor sinnet og det fysiske. Aum symboliserer hele universet. Ved å gjenta AUM i mantrameditasjon kan man koble sinn og univers, koble det fysiske med det evige, det ikke- fysiske.  Det finnes mange mantraer, de fleste mantraer i yoga-sammenheng starter med et AUM. For eksempel: AUM- shanti (shanti=fred) eller AUM shivaya (shivaya=ditt sanne deg) Eller at man gjentar AUM mange ganger (JAPA), eller et par ganger. Best effekt oppleves om man gjentar lyden mange ganger. Mange sier OM, eller bruker lyden OM. Om er vel egentlig vestens versjon av AUM.

Det er en dypere mening av bokstav-sammensetningen/lydene i AUM. Mer informasjon om AUM kan sees eller leses på nett. Sadhguru har bra  spesielt bra informasjon om AUM, han finnes finnes på youtube og ellers på nett. 

Å være ekte og tro mot seg selv.

Hvordan dyrker vi Arjava/ektehet i vår yogapraksis?

Det være ærlig i din yoga og i livet ellers kommer fra å kjenne deg selv og hva du vet som er sant for deg. Når vi dyrker Arjava finner vår indre sannhet sin vei fra oss til de rundt oss, da skaper vi en mer aksepterende og avslappet atmosfære. Vår "ektehet" smitter over og kan inspirere andre rundt deg til å tørre å vise sin ektehet. ArjavaYoga ønsker at du skal finne hjem til deg selv, til å leve mest mulig i resonans med det som er deg. Når man virkelig begynner å forstå yoga som verktøy i livet, kan man begynne å skrelle bort lag for lag det som ikke lenger støtter din egen reise, din indre kreative flamme, man begynner å se tydeligere hva som står i veien for å leve livet med fullt potensial.      

På det fysiske plan når det gjelder yoga har du da mulighet til å være ærlig med deg selv ved å respektere og lytte til kroppen din eller ignorere kroppens signaler. For eksempel, la oss si at du har begrenset bevegelse av hofteleddet, eller et annet ledd, du kjenner til svakheten, men trosser kroppens signaler ved å gå dypere inn i stillingen enn du kan, signaler som for eksempel skarpe smerter, ubehag, kompresjonsfølelse. Da går du mot Arjava. Du praktiserer Arjava/ærlighet om du da ikke forsøker presse deg selv over din grense. Om du tar det med ro, gjør yoga med tilstedeværelse, lytter til kroppen og tilpasser deg selv i stillingen, praktiserer du Arjava. Ved å være ærlig mot deg selv får du bedre effekt og opplevelse av din yogapraksis. 

Når vi har kontakt med vår egen sannhet, kan vi på det mentale og emosjonelle plan lære å sette grenser, bli mer oppmerksom på det som ikke gjør oss godt og kunne stå sterkere i valgene vi tar. Vi blir mer tydelige ovenfor oss selv og for andre.

Prøv å koble deg på din egen sannhet så mye som mulig i ditt liv, da får du det meste ut av livet og din yogapraksis.